jade – Store norske leksikon (original) (raw)
Jade er en svakt gjennomskinnelig og oftest grønn bergart.
Jade, sjelden og vakker, svakt gjennomskinnelig og oftest grønn bergart.
Faktaboks
Uttale
ʒad el. jˈade
av spansk, egentlig ‘stein mot nyrelidelse’
Sammensetning og egenskaper
Jade består i hovedsak enten av nefritt, et amfibolmineral, eller av jadeitt, en pyroksen.
Både nefritt og jadeitt opptrer i meget fine tråder eller fibrer, som filtrer seg inn i hverandre og gir bergarten en homogen tekstur med stor hardhet og seighet.
Bruksområde
På grunn av sine egenskaper har jade vært et ettertraktet materiale brukt til fremstilling av våpen, redskap og prydgjenstander helt fra tidlig steinalder.
Så vel de første pælehusboere i Europa, som pre-mayafolkene i Mexico, indianerne i det nordvestlige Amerika og de innfødte på New Zealand hadde funnet frem til jade som det beste våpenmateriale.
På grunn av sin store hardhet og seighet har jade vært et ettertraktet materiale brukt til fremstilling av våpen, redskap og prydgjenstander helt fra tidlig steinalder. Bildet viser et kinesisk røkelseskar fra Qing-perioden.
Forekomst
Jade er en meget sjelden bergart. Først i moderne tid er forekomster blitt gjenoppdaget i Europa. Ellers er jade blant annet kjent fra Myanmar, India, Japan og Guatemala (jadeitt), fra Sibir og Brasil, fra Alaska, California, Wyoming i USA, Turkestan i Kina og fra British Columbia i Canada (nefritt).
Særlig i Kina har jade vært brukt til amuletter, statuer, smykker og andre prydgjenstander, ofte av høy kunstnerisk verdi. Også fra Mexico og Mellom-Amerika er det kommet vakre jadestykker i stort antall.
En rekke andre bergarter og mineraler (for eksempel grønn granat, vesuvian, serpentin) har vært brukt som erstatning for jade, og er av og til utgitt for å være ekte. Også rene imitasjoner laget av krystallglass er kjent.