japanese chin – Store norske leksikon (original) (raw)
Japanese chin er en japansk hunderase som stammer fra Kina og kom til Japan med buddhismen ca. år 500. Etter at Japan i annen halvdel av 1800-tallet var åpnet for handel med Vesten, kom hunden til England og fikk sin endelige utforming der.
Faktaboks
Beskrivelse
Den er liten og kortkroppet med en mankehøyde på 25 cm. Den har et forholdsvis stort hode med bred skalle og kort snute og har store, mørke øyne og små, V-formede ører som bæres foroverbrettet. Den har kvadratisk kroppsbygning. Halen bæres buet frem over ryggen. Den har lang, rikelig, rett pels, som er hvit med svarte eller røde tegninger.