japansk terrier – Store norske leksikon (original) (raw)
Japansk terrier er en japansk hunderase skapt midt på 1700-tallet da engelske sjømenn hadde med seg foxterrierlignende rottehunder som blandet seg med lokale hunder. Denne krysningen ble brukt som selskapshunder, og det ble laget egen rase hvor slektskapet til foxterrieren er tydelig.
Beskrivelse
Den er liten, kompakt og elegant. Mankehøyden er 30–33 cm. Den har flat og smal skalle, rett neserygg og høyt ansatte v-formede ører, der ørespissen tipper fremover. Kroppen er kort og halen er tradisjonelt blitt kupert. Den har kort, myk og tett pels. Fargen på pelsen er hvit-svart-brun på hodet og hvit på kroppen.