jettegryte – Store norske leksikon (original) (raw)
En jettegryte er en glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten, dannet ved sliping (abrasjon) med en eller flere steiner eller grovt sediment (grus, stein, blokk) når store vannmengder settes i bevegelse. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype.
Spor etter istiden
Jettegryter kan i teorien fortsatt dannes eller utvides i dag når stein settes i bevegelse av rennende vann i elveløp eller bølger langs kysten, men utviklingen går sakte. Store jettegryter som man ser i terrenget i dag ble trolig dannet i løpet av siste istid, nærmere bestemt mot slutten av istiden, deglasiasjonen, da det var mye smeltevann tilgjengelig.
Smeltevannselver på overflaten av et isdekke kan forsvinne ned i sprekker eller sjakter og fortsette som breelver under isen, eller som breelver langs en isbre. Når isdekker og breer smelter kan det være meget stor vannføring i breelvene og mye sedimenter tilgjengelig, og dannelsen av jettegryter vil foregå hurtigere.
Store jettegryter sees ofte høyere opp i et elveløp enn der det går vann i dag, og rester av jettegryter (halve) kan utgjøre veggene i juv eller mindre gjel. Jettegryter som ligger utenfor dagens bekke- eller elveløp må definitivt være dannet av breelver. Hele, fossile jettegryter kan være fylt av sedimenter, stillestående vann eller myr.
