kabuki – Store norske leksikon (original) (raw)

kabuki actors

Kabuki-skuespilleren Shido Nakamura (i midten) i forestillingen Hanakurabe Senbonzakura, som ble vist i Tokyo i 2016.

Kabuki er en japansk form for skuespill. Siden opprinnelsen rundt år 1600 evt. har kabuki utviklet seg til en særegen kunstform. Forestillingene varer ofte mange timer, og det gjøres bruk av forseggjorte kostymer og spesialeffekter.

Betegnelsen stammer fra ordet kabuku (helle, være rar, komme ut av likevekt). I moderne japansk skrives ordet med tre tegn, som sammen betyr sang- og danseferdighet.

Historikk

Kabuki var opprinnelig en folkelig teaterform. Kabuki ble etter sigende kjent gjennom kvinnen Okunis teatervirksomhet i Kyoto rundt år 1600, hovedsakelig med kvinnelige skuespillere (onna-kabuki). Snart bredte formen seg utover landet, men onna-kabuki ble forbudt i 1629 på grunn av prostitusjon. Man brukte unge gutter, wakashu, til å spille kvinnerollene, men dette ble igjen forbudt i 1652 på grunn av utbredt homoseksuell virksomhet.

Da wakashu-kabuki ble forbudt, opphørte kabuki en tid, men siden arrangørenes rett var garantert ved en lisensordning, fikk de i stand kabuki med bare mannlige skuespillere (yaro-kabuki). Kvinnerollene ble derfor spilt av menn. Disse onnagata (eller oyama) studerer kvinnens vesen og opptreden, taler i falsett og gjengir det typisk kvinnelige, det være seg som kurtisane eller hoffdame. Yaro-kabuki, som la hovedvekten på «den dramatiske gjengivelsen av livet», ble prototypen på kabuki slik den er i dag.

I Genroku-perioden (1688–1703), da borgerklassens fremgang var merkbar, ble kabuki den mest populære teatersjangeren ved siden av dukketeateret, bunraku. Borgernes besøk i byens lystige kvartaler og deres vittige samtaler med de prostituerte var de komiske elementene, wagoto, i stykkene. Scener som beskrev de skadedes smerter ble kalt teoigoto, og de populære spøkelsesscenene ble kalt onryo-goto. Disse ble hovedsakelig dyrket i Osaka, mens man i Edo (Tokyo) la større vekt på kampscener, aragoto. Det var vanlig at skuespillerne selv skrev stykkene, men i denne perioden kom yrkesforfattere som Chikamatsu og andre til. De utviklet kabuki til et høyverdig replikkdrama i lyrisk dramatisk stil, med emner fra den borgerlige motivkretsen, som konflikten mellom plikt og menneskelig følelse (sewamono), og med historiske dramaer (jidaimono).

Mot slutten av 1700-tallet ble dreiescener og plastiske dekorasjoner tatt i bruk. Teatrene hadde fremskutt scene i likhet med no, men på denne tid ble korridoren, hanamichi, mellom tilskuerrommets bakgrunn og scenens venstre side en fast bestanddel. Hanamichi kan brukes til å antyde forskjell i tid og rom og tjener dessuten som entré for de populære hovedpersonene.

Fremførelse

Kabuki-forestillinger varer som regel flere timer og veksler mellom danse- og replikkdrama, med mange spisepauser imellom. Forestillingene er iscenesatt med flotte kostymer og bruk av spesialeffekter. I enkelte stykker sitter en eller flere resitatorer og musikanter med den japanske gitaren, samisen, oppe på scenen. Tilskuerne kommer med livlige tilrop fra galleriet. Før teppet går opp eller ned, slår sceneassistenten på høyre side av scenen to stykker hardt tre, hyoshigi, mot hverandre, først langsomt, men stadig mer intenst.

Kabuki-teateret har til alle tider nytt stor popularitet og har utvilsomt bidratt til å befeste tradisjonelle livsverdier. Etter Meiji-restaurasjonen i 1868 ble forbudet mot kvinnelige skuespillere opphevet, og replikkene fikk et sterkere muntlig preg (shin-kabuki).

Også de siste hundre årene har mange forfattere skrevet stykker for kabuki-teateret. Til forskjell fra tidligere er sjangeren nå blitt en klassisk teaterart, med en forholdsvis konvensjonsbasert spillestil. Kabuki-teateret er nå for det meste overtatt av underholdningskonserner som Shochiku og Toho. Eiendommelig er Zenshinza-gruppen, som etter andre verdenskrig har vært tilknyttet venstrebevegelsen. Nasjonalteateret i Tokyo har gitt plass for kabuki-forestillinger siden 1968.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer