kanelsyre – Store norske leksikon (original) (raw)
Kanelsyre er en organisk forbindelse som er krystallinsk. Den har smeltepunkt 133 °C, er tungt løselig i vann og lettere løselig i etanol.
Faktaboks
Også kjent som
3-fenylpropensyre
Uttale
kanˈelsyre
Kjemisk er kanelsyre 3-fenylpropensyre, og molekylformelen er C6H5CH=CHCOOH.
Syren finnes i planteriket i perubalsam og tolubalsam, samt i styrax, benzoharpiks og i tobakk. Den finnes dels fri og dels som ester. Kanelsyre kan også fremstilles syntetisk, for eksempel fra benzaldehyd og eddiksyreanhydrid.
Den vanlige syren er _trans_-isomeren (se isomeri), men det eksisterer også en _cis_-isomer, allokanelsyre, som blant annet finnes i kokablader.
Estere av kanelsyre, særlig etylesteren, anvendes som smakstilsetning, i parfymeindustrien og til fremstilling av optisk glass. Visse estere har også medisinsk betydning.