kanelsyre – Store norske leksikon (original) (raw)

Kanelsyre er en organisk forbindelse som er krystallinsk. Den har smeltepunkt 133 °C, er tungt løselig i vann og lettere løselig i etanol.

Faktaboks

Også kjent som

3-fenylpropensyre

Uttale

kanˈelsyre

Kjemisk er kanelsyre 3-fenylpropensyre, og molekylformelen er C6H5CH=CHCOOH.

Syren finnes i planteriket i perubalsam og tolubalsam, samt i styrax, benzoharpiks og i tobakk. Den finnes dels fri og dels som ester. Kanelsyre kan også fremstilles syntetisk, for eksempel fra benzaldehyd og eddiksyreanhydrid.

Den vanlige syren er _trans_-isomeren (se isomeri), men det eksisterer også en _cis_-isomer, allokanelsyre, som blant annet finnes i kokablader.

Estere av kanelsyre, særlig etylesteren, anvendes som smakstilsetning, i parfymeindustrien og til fremstilling av optisk glass. Visse estere har også medisinsk betydning.