kanevassøm – Store norske leksikon (original) (raw)

Kanevassøm er flatedekkende broderi av typen tellesøm .

Det vanligste stinget er rette gobelinsting som sys over et bestemt antall tråder slik at det dannes mønster. Teknikken utføres på en kanevasbunn eller et åpent linstoff hvor det er mulig å telle tråder i stoffet. Kanevassøm brukes også til kantinger, som for eksempel i Hardangersømbroderi.

Teknikken var særlig populær fra 1600-tallet, først og fremst til innredningstekstiler. Selv om gobelinsting er det vanligste stinget brukes også korssting og petit points.

Andre norske navn på teknikken er klostersøm, femstettasaum, flatsaumrand og trappesøm.

I Norge fikk teknikken et oppsving på syttitallet. Broderifirmaet Gunnar Pedersen AS utviklet mange mønster i teknikken. Mønstrene ble solgt både gjennom butikker og ukeblader og blant produktene fant man særlig løpere og veggtepper. Firmaet ble lagt ned ned i 1986, men ekteparet Pedersen forhandlet mønstrene fram til slutten av nittitallet. Arkivet er nå bevart hos Norsk Trikotasjemuseum .