kapasitans – Store norske leksikon (original) (raw)
En kondensator har to ledende plater med isolasjon mellom. Når kondensatoren er oppladet, er det positiv ladning på den ene plata og negativ på den andre.
Kapasitans er evnen et elektrisk ledende legeme eller et system av ledere har til å oppta elektrisk ladning.
Faktaboks
Uttale
kapasitˈans
til kapasitet
Også kjent som
tidligere kalt elektrisk kapasitet
Definisjon
Begrepet kapasitans brukes mest i forbindelse med elektriske kondensatorer. Kondensatorer består av to ledere, ofte formet som plater atskilt av et tynt, isolerende mellomlegg. Kapasitansen er da definert som ladningen Q på den positive platen delt på spenningen U mellom platene: \[ C = \frac{Q}{U} \] Kapasitansen C av to parallelle plater med areal S og avstand d er gitt ved C = ε_S/d_, hvor ε er permittiviteten for stoffet mellom platene.
Enhet
SI-enhet for kapasitans er farad, symbol F, oppkalt etter Michael Faraday (1791–1867). 1 F = 1 coulomb/volt. Enheten er stor i forhold til praktiske verdier for kondensatorer, og kapasitans blir derfor gjerne angitt i pikofarad (1 pF = 10−12 F), i nanofarad (1 nF = 10−9 F) eller mikrofarad (1 μF = 10−6 F).
Kretsligning
Sammenhengen mellom strøm mot den ene platen og spenningen over en kondensator er gitt av \[ I = C\frac{dU}{dt} \] Det vil si at strømmen er proporsjonal med den tidsderiverte av spenningen.