karboksymetylcellulose – Store norske leksikon (original) (raw)
Karboksymetylcellulose er en kjemisk forbindelse som brukes som emulgator og tykningsmiddel i matvarer, teknologiske produkter og i forskning. Karboksymetylcellulose er et tilsetningsstoff med kodenummer E466.
Faktaboks
Også kjent som
forkortes CMC
Uttale
karbˈoksymetylsellulˈose
Kjemisk sett er karboksymetylcellulose laget av cellulose, der hydrogenet i noen hydroksylgrupper (-OH) er byttet ut med karboksymetylgrupper (-CH2-COOH). Karboksymetylcellulose fremstilles ved å la alkalicellulose reagere med kloreddiksyre.
Karboksymetylcellulose er svært hygroskopisk, og vil derfor ofte danne klumper dersom man prøver å løse det i vann. Dette kan motvirkes for eksempel ved hurtig omrøring for å sørge for at alle deler av stoffet kommer i kontakt med vann. Karboksymetylcellulose har høy løselighet i vann og danner en klar løsning. Stoffet anses som trygt å spise, og det tilsettes ofte til drikker, sauser, desserter og bakevarer for å forbedre teksturen og konsistensen til produktet.
Karboksymetylcellulose brukes også i vaskemidler, næringsmidler og farmasøytiske og kosmetiske preparater, appretur på tekstiler, flotasjonsmiddel, tilsetning til borevæsker ved oljeboring, bindemiddel i celluloselim (tapetklister) med mer.