karbonater – Store norske leksikon (original) (raw)
Karbonationet er et plant ion. Den grå kulen er karbon og de røde kulene er oksygen.
Karbonater er innen kjemi salter av karbonsyre hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med kationer. Alkalimetallenes karbonater, unntatt litiumkarbonat, løses lett i vann.
Faktaboks
Uttale
karbonˈater
Karbonationet, med kjemisk formel CO32−, er plant og isolelektronisk med nitrationet.
I naturen forekommer store mengder kalsiumkarbonat, CaCO3 i form av mineralene kalsitt og aragonitt. De danner bergartene kalkstein, marmor og kritt. Noen andre eksempler på mineraler som er karbonater, er magnesitt, sideritt, rhodokrositt og smithsonitt. Karbonatene soda og pottaske fremstilles industrielt.
Kjemiske egenskaper
Vannløsninger av karbonater reagerer tydelig basisk (pH = ca. 10) på grunn av reaksjonen som er beskrevet i følgende reaksjonsligning:
CO32–(aq) + H2O(l) → HCO3–(aq) + OH–(aq)
Karbonater løses i syrer og gir karbondioksidgass:
CO32–(aq) + 2H3O+(aq) → 3H2O(l) + CO2(g)
Hvis karbondioksidgass blir boblet inn i karbonatløsninger, dannes hydrogenkarbonater:
CO32–(aq) + H2O(l) + CO2(g) → 2HCO3–(aq)
Alkalimetallenes karbonater kan oppvarmes til smeltning uten at de spaltes i nevneverdig grad. De øvrige karbonatene spaltes ved høy temperatur i for eksempel metalloksid og karbondioksid.
CaCO3(s) → CaO(s) + CO2(g)
Estere av karbonsyre
Også estere av karbonsyren kalles karbonater.
Vanlige estere har den generelle formelen OC(OR)2, der R er en alkyl- eller arylrest, for eksempel dietylkarbonat, OC(OC2H5)2, og difenylkarbonat, OC(OC6H5)2.
Alkylkarbonatene er væsker som brukes som løsemidler og for fremstilling av polykarbonater.