kausalitet – Store norske leksikon (original) (raw)
Kausalitet kommer fra latinsk «causa», som betyr årsak eller grunn, og brukes om en årsakssammenheng, det vil si når det foreligger et påvirkningsforhold mellom to fenomener. En vitenskapelig forklaring innebærer som regel å vise til en årsakssammenheng.
Faktaboks
Uttale
kausalitˈet
av kausal
Også kjent som
årsakssammenheng
Vi skiller mellom en deterministisk og en stokastisk forståelse av kausalitetsbegrepet. Den deterministiske forståelsen, som er mest vanlig i naturvitenskapen, går ut på at et bestemt fenomen (B) alltid har samme årsak (A), og at en bestemt årsak (A) alltid har samme virkning (B). Slike årsakssammenhenger formuleres som lovmessigheter, som for eksempel tyngdeloven.
I samfunnet finnes det få deterministiske årsaksforhold. I samfunnsvitenskapen er det derfor vanlig å legge vekt på en stokastisk kausalitetsforståelse, som innebærer at et fenomen (A) betraktes som årsak til et annet fenomen (B) dersom det er en viss sannsynlighet for at A fører til B, eller at A øker sannsynligheten for B. Denne forståelsen kalles også tendensiell, siden det er en tendens til at A fører til B.
Årsaksforhold kan være komplekse, slik at et fenomen er en virkning av flere ulike årsaker, eller at et fenomen har flere ulike virkninger. Årsaksforhold kan også være indirekte, slik at et fenomen (A) er årsak til et annet fenomen (B), som igjen er årsak til et tredje fenomen (C). Fenomenet B omtales da som en mellomliggende variabel.
Korrelasjon versus kausalitet
At to fenomener korrelerer eller samvarierer betyr ikke nødvendigvis at det foreligger kausalitet. For eksempel kan det være bakenforliggende faktorer som forklarer begge fenomenene. Eksempelvis kan det vise seg at antall hjemløse i en befolkning korrelerer med omfanget av kriminalitet. Vi kan imidlertid ikke slå fast på bakgrunn av dette at antall hjemløse er årsak til, eller har en kausal påvirkning på kriminalitet. Det kan blant annet være slik at den økonomiske situasjonen i befolkningen forklarer både antall hjemløse og nivået av kriminalitet. Den tilsynelatende sammenhengen mellom antall hjemløse og kriminalitetsnivået er da spuriøs.
For at det skal være et årsaksforhold mellom to fenomener må det være en ikke-spuriøs samme sammenheng mellom dem. I tillegg må det være en klar tidsrekkefølge mellom fenomenene, slik at den antatte årsaken inntreffer før den antatte virkningen, og det må være nærhet i tid mellom de to fenomenene, slik at den antatte virkningen inntreffer som en følge av den antatte årsaken. Det kan imidlertid variere hvor lang tid det tar før en virkning av en bestemt årsak kan observeres.
Selv om et årsaksforhold kan påvises empirisk, kan det være mer utfordrende å avklare eller forstå hvilke mekanismer som ligger til grunn for dette forholdet, det vil si hvordan en årsak (A) fører til en virkning (B).
I samfunnsvitenskapelig årsaksforskning blir hypoteser om årsakssammenhenger ofte utviklet i kvalitative studier. Slike studier kan også bidra til å forstå hvilke mekanismer som er involvert i et årsaksforhold. Selv om kvalitative studier kan danne grunnlag for visse tester av årsakshypoteser, blir slike tester særlig basert på kvantitative studier, enten i eksperimentelle opplegg eller i multivariate analyser, for eksempel multippel regresjon.