keeshond – Store norske leksikon (original) (raw)
Keeshond er en tysk spisshundrase, og er den største av de fire størrelsesvariantene av tysk spitz. Tysk spitz er den vestligste utløperen av torvspissen, som har vært utbredt over hele Europa siden steinalderen og er Mellom-Europas eldste hundetype. Den ble opprinnelig brukt som gårdshund og skipshund på kanalbåter. Navnet er etter en hollandsk frihetshelt, Cornelis (Kees) de Gyselaer, og Jan Kees. Kees er et klengenavn på nederlender.
Faktaboks
Også kjent som
også kalt wolfspitz
Beskrivelse
Den er tett og kompakt med en mankehøyde på 43–55 cm. Den har et kileformet hode, noe bredt skalletak, lett markert stopp, og et ikke for langt snuteparti. Den har små, trekantede, tettstilte, stående ører. Kroppen er kvadratisk, og den har en høyt ansatt, fast opprullet hale. Pelsen er lang og rett, og den har rikelig, utstående pelssom er gråsjattert.