ketoner – Store norske leksikon (original) (raw)
Ketoner er en gruppe organiske forbindelser. Et av de viktigste ketonene er aceton.
Faktaboks
Uttale
ketˈoner
fra tysk, av aceton
Ordet ketoner brukes også om ketonlegemer, som er ufullstendige nedbrytningsprodukter av fett i kroppen. Se også artikkelen om ketose.
Ketoner har generell kjemisk formel R–CO–Rʹ, der R og Rʹ er hydrokarbonrester; disse kan enten være like (enkle ketoner) eller forskjellige (blandede ketoner). Ketoner er oksidasjonsprodukter av sekundære alkoholer og kan tilbakeføres til disse ved reduksjon. De har mange likheter med aldehydene, men i motsetning til disse virker ikke ketoner reduserende.
Ketoner adderer forskjellige stoffer som blåsyre og natriumbisulfitt, og med hydroksylamin og fenylhydrazin danner de henholdsvis oksimer og hydrazoner, krystallinske forbindelser som kan brukes til karakterisering av de enkelte ketonene.
Det er mange forbindelser som er ketoner og som samtidig hører til en annen gruppe av organiske forbindelser. For eksempel er ketosene både ketoner og alkoholer, og ketosyrene er både ketoner og karboksylsyrer.