kile – Store norske leksikon (original) (raw)

Kile, eller blei, spissvinklet prismeformet gjenstand av tre eller stål, brukes blant annet for å oppnå stor kraftvirkning ved spalting av tre eller stein (blei), eller til nøyaktig innretning av bygningsdeler, for eksempel ved innsetting av vinduer.

Faktaboks

Etymologi

av middelnedertysk, av betydningen ‘spalte’

Kiler blir også brukt som en løsbar forbindelse mellom to maskindeler. Tverrkile brukes til å oppta strekkbelastning, langkile til å føre over dreiende kraft. Spesielle kiler er t_angentialkile_ og hakekile.