kinolin – Store norske leksikon (original) (raw)

Kinolin er en kjemisk forbindelse av karbon, hydrogen og nitrogen. Forbindelsen er en fargeløs væske med gjennomtrengende lukt. Kinolin er en organisk base med kjemisk formel C9H7N, kokepunkt 238 °C og densitet 1,1 g/cm3. Ved henstand blir den gul.

Faktaboks

Kinolin er nesten uløselig i vann, men løselig i alkohol og eter. Kinabarkens alkaloider er derivater av kinolin, mens en del av opiumalkaloidene avledes av den isomere forbindelsen isokinolin. Kinolin kan utvinnes fra steinkulltjære, men blir for det meste fremstilt syntetisk. Av kinolin fremstilles flere fargestoffer, blant annet cyaniner og isocyaniner, som brukes til sensibilisering av filmemulsjoner.