kirkemøte – Store norske leksikon (original) (raw)
Et kirkemøte er en forsamling av offisielle kirkelige representanter som treffer beslutninger om kirkens lære og øvrige spørsmål som angår kirken.
Faktaboks
Også kjent som
konsil, synode
Begrepet konsil brukes oftest om de store felleskirkelige (økumeniske) kirkemøtene, mens synode refererer til kirkemøter for en lokalt avgrenset del av kirken.
I Den norske kirke er Kirkemøtet det øverste representative organet. Det ble første gang samlet i 1984.
Økumentiske kirkemøter
Det første kirkemøtet var Apostelkonsilet i år 48 eller 49. På 100- og 200-tallet ble det holdt flere provinssynoder. Det første økumeniske kirkemøte ble holdt i Nikea.
De sju økumeniske kirkemøtene
- Nikea i 325
- Konstantinopel i 381
- Efesos i 431
- Khalkedon i 451
- Konstantinopel i 553
- Konstantinopel i 680–681
- Nikea i 787
Etter det store skisma, splittelsen mellom den latinske (katolske) og den greske (ortodokse) kirken i 1054, har det ikke vært mulig å holde noe kirkemøte der hele kristenheten har vært representert.
Kirkemøter i den katolske kirke
Den katolske kirke regner følgende konsiler for økumeniske:
- Konsilene i Roma i 1123, 1139, 1179 og 1215 (Lateran-synodene)
- Lyon i 1245 og 1274
- Vienne i 1311–1312
- Konstanzkonsilet i 1414–1418
- Basel-konsilet i 1431–1449
- Trient-konsilet i 1545–1563
- første Vatikankonsil i 1869–1870
- andre Vatikankonsil i 1962–1965
Fra 325 av er det bare biskoper og prelater av samme eller høyere rang som har stemmerett.
I den århundrelange tvisten om paven eller kirkemøtet er den høyeste kirkelige instans i den katolske kirke, seiret pavemakten fra Trient-konsilet av. Under andre Vatikankonsil ble forholdet mellom pave og konsil tilrettelagt på en ny måte ut fra konsilets tenkning om kirken som «Guds folk».
Kirkemøte av en annen type, uten juridisk beslutningsevne, hvor også legfolket er representert, og hvor storparten av den ikke-romerske kristenheten har deltatt, er oppstått gjennom den økumeniske bevegelsen.