kjøleskap – Store norske leksikon (original) (raw)
Kjøleskap. Prinsipptegning av et husholdningskjøleskap sett fra baksiden.
Kjøleskap er et isolert skap med kuldeanlegg for oppbevaring av lettbedervelige matvarer med mer. Vanligvis benyttes elektrisk drevne kompressorkuldeanlegg, men i spesielle tilfeller benyttes også absorpsjonskuldeanlegg (gassdrift) og peltieranlegg (små spesialskap, se peltiereffekt). I vanlige husholdningskjøleskap holdes temperaturen gjerne på 0–4 grader celsius, som er tilstrekkelig for korttidsoppbevaring av mat. Ofte benyttes kombinasjonsskap (kjøl/frys), som i tillegg til kjøleskapet inneholder et fryseskap for langtidsoppbevaring av frosne matvarer ved −20 til −30 grader celsius.
Virkemåte
Virkemåte for kompressorkuldeanlegg
Varmen som lekker inn i kjøleskapet fra rommet utenfra, tas opp (fjernes) av kuldeanlegget, der et lettflyktig arbeidsmedium (kuldemediet) sirkulerer i et lukket anlegg med fire hovedkomponenter: fordamper, kompressor, kondensator og strupeorgan. Den varmen som fjernes, kalles anleggets kuldeytelse. Virkemåten er basert på at kuldemediets metningstemperatur er gitt av og øker med trykket, og at en væske som fordamper, tar opp (binder) varme. Varmeopptaket skjer i fordamperen inne i kjøleskapet. Ved å holde trykket i fordamperen lavt vil fordampertemperaturen være lavere enn kjøleskapstemperaturen, og kuldeytelsen kan strømme inn og fordampe kuldemediet. Kuldeanleggets kompressor, som står i bunnen på utsiden av kjøleskapet, suger av det fordampede kuldemediet og øker trykket så mye at metningstemperaturen blir høyere enn omgivelsestemperaturen. Derved avgis varme i kondensatoren på baksiden av kjøleskapet, slik at kuldemediedampen bringes tilbake til væskeform igjen (kondenserer), før den slippes tilbake til fordamperen gjennom strupeorganet for å ta opp ny kuldeytelse. For å øke trykket på kuldemediet må vi tilføre mekanisk arbeid til kompressoren. Dette gjøres ved en elektromotor som er innebygd i kompressoren. Kuldeanleggets energibehov er den elektrisiteten som kreves for å drive elektromotoren.
I de senere årene har man gått over naturvennlige gasser som kjølemedium, for eksempel isobutan (R600a). Denne påvirker ikke ozonlaget eller drivhuseffekten.
Historie
Kjøleskap med mekanisk kjøling kom i begynnelsen av 1920–årene i USA, men ble produsert i større antall enn isbokser hvor man brukte isblokker, først ti år senere. I Norge kom de første kjøleskapene på 1950-tallet.