kjemisk industri – Store norske leksikon (original) (raw)
I dette anlegget blir en blanding av nafta og vanndamp ført inn i ovner og opphetet til ca. 850 °C. Her dannes en gassblanding som vesentlig består av etylen, propylen, butylen, butadien, C5-olefiner, aromater, hydrogen og metan. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kjemisk industri, industriell virksomhet hvor man ved hjelp av kjemiske prosesser omdanner råstoffer til mellom- eller sluttprodukter. Kjemisk industri har hatt en meget kraftig vekst de siste 150 år, samtidig som kjemiteknikk har fått økt betydning i andre bransjer, som f.eks. næringsmiddelindustrien. Mange varer som tidligere ble fremstilt av naturstoffer, blir nå fremstilt syntetisk. Eksempler på dette er så forskjellige produkter som etanol, gummi og kinin. Enkelte produkter kan også fremstilles etter ulike metoder og fra forskjellige utgangsstoffer. Den klassiske inndelingen i uorganisk og organisk kjemisk industri med undergrupper, er derfor ikke alltid hensiktsmessig.
Uorganisk kjemi
Omfatter fremstilling av uorganiske syrer, baser, salter, kunstgjødsel o.l., metallutvinning (prosessmetallurgi), silikatindustri (fremstilling av keramer, glass, sement o.l.).
Organisk kjemi
Er for en stor del basert på petroleum som råvare (se petrokjemi), men omfatter også utvinningsindustri som sukker-, stivelse- og proteinfabrikasjon, utvinning av tekstilfibrer, cellulose og oljer; foredlingsindustri som gjæringsindustri, fettbearbeiding (såpe, fett, margarin osv.), destillasjon (av petroleum, tjære o.l.), fiberforedling (bleking, farging), syntetisk industri hvor man produserer plast, gummi, syntetfibrer, fargestoffer, pesticider, herbicider, sprengstoffer, lakker, løsemidler m.m.
Treforedlingskjemi (produksjon av cellulose og papir) hører også inn under kjemisk industri. Grensen mellom de enkelte industrigrener er imidlertid ofte vanskelig å definere. Likeså vil det være vanskelig å trekke grenser mot metallurgisk og farmasøytisk industri.
Særlig karakteristisk for kjemisk industri er den multinasjonale karakter, foruten at den krever store investeringer og lite arbeidskraft. Produksjonen er vanligvis høyt automatisert, og det ligger som oftest meget store forsknings- og utviklingskostnader bak det ferdige produkt.
En vesentlig utfordring for den kjemiske industri er å redusere den betydelige forurensningen til luft, vann og jord som er knyttet til virksomheten, og å forbedre miljøegenskapene ved produktene.
- Les mer om industriforurensning.
Internasjonalt
Bedrifter
Bedriftenes størrelse varierer meget sterkt. Mange er svært små, mens andre hører med blant verdens største foretak. De største konsernene har basis i tradisjonelle industriland som Tyskland (BASF, Bayer, Hoechst), Storbritannia (ICI, Unilever), Nederland (Akzo Nobel, DSM), Belgia (Solvay), Sveits (Novartis, Roche), Frankrike (Rhône-Poulenc), Italia (Montedison). Også i USA står kjemisk industri meget sterkt (DuPont, Dow, Monsanto m.fl.), videre er det vokst frem en sterk kjemisk industri i Japan (Asahi, Mitsubishi, Mitsui m.fl.). Dessuten har de fleste store oljeselskaper store kjemiske anlegg, særlig raffinerier og petrokjemiske anlegg.
Norge
Bedrifter
Også i Norge er de fleste av landets aller største bedrifter basert på produksjon av kjemiske produkter. Det gjelder bl.a. Norsk Hydro, Dynea, Orkla (Borregaard) og Elkem. Oljeselskapene Esso og Statoil eier raffinerier.
Økonomisk betydning
Det er meget vanskelig å gi et nøyaktig bilde av kjemisk industri på basis av offisiell statistikk, ettersom kjemisk virksomhet er spredt på mange næringshovedgrupper.
Bruttoproduksjonsverdien fra kjemisk industri er vel 30 prosent av industrienes totale brutto produksjonsverdi. I tillegg vil en stor del av produksjonen av næringsmidler innbefatte kjemiske prosesser. En meget betydelig del av norsk næringsliv driver en kjemisk orientert virksomhet.
Det er også på dette området norsk industri står sterkest internasjonalt, med produksjon i alle verdensdeler. Norsk Hydro er således blant verdens største produsenter av kunstgjødsel, magnesium, aluminium og polyvinylklorid (PVC); Elkem er blant verdens største produsenter av ferrolegeringer, Dynea av sivile sprengstoffer. Borealis (50 % Statoil-eid) er Europas ledende produsent av polyolefiner (polyetylen og polypropylen). Statoil har også en av verdens største metanolfabrikker på Tjeldbergodden, basert på gass fra Nordsjøen som råstoff. En rekke kjemiske prosesser av stor betydning er utviklet i Norge, bl.a. for produksjon av magnesium, nikkel, zink, titandioksid, handelsgjødsel. Dessuten konstrueres og leveres ferdige fabrikkanlegg på basis av norsk kjemisk industris kompetanse.