klimaanlegg – Store norske leksikon (original) (raw)
Klimaanlegg, oppvarmings-, kjølings- og ventilasjonsanlegg som gir fullstendig kontroll over lufttilstanden (temperatur, fuktighet, renhet) i lokalene som behandles. Hensikten kan være å skaffe et gunstig klima for fabrikasjonsprosesser, eller å oppnå behagelige forhold i oppholdsrom (forsamlingslokaler, hoteller, sykehus, private hjem osv.) eller i en bil.
Faktaboks
engelsk air conditioning
Også kjent som
klimatiseringsanlegg, luftkondisjoneringsanlegg
Av et komplett klimaanlegg forlanges at luften skal renses (filtreres), den skal tilføres eller fraføres fuktighet etter behov, og det skal holdes korrekt temperatur, uansett om utetemperaturen ligger høyere eller lavere. Lufttilstanden skal reguleres fullstendig automatisk. Anleggene blir på den måten mer kompliserte enn vanlige oppvarmings- og ventilasjonssystemer.
Klimaanlegg har særlig fått utbredelse i relativt varme strøk, hvor det er behov for kjøling og avfukting en stor del av året, men også i Norge er slike anlegg stadig mer vanlig, spesielt i forretningsbygg og i større forsamlingslokaler, der varme- og fuktighetstilførsel kan skape problemer.
Økt intern varmebelastning i bygninger skyldes blant annet teknisk utstyr; videre har moderne arkitektur med store vindusflater og lette konstruksjoner med liten varmeakkumuleringsevne også gjort solinnstrålingen til et problem i norsk klima.