klokker – Store norske leksikon (original) (raw)
Klokker er en kirkelig stilling. Betegnelsen stammer fra middelalderen, og ble brukt om den som besørget ringing med kirkeklokkene. Tidligere ble klokkeren også kalt degn (dansk) eller kirkesanger. Klokkeren hadde kristendomsundervisning sammen med presten og bisto også i konfirmasjonsundervisningen. I Den norske kirke tjenestegjør klokkeren ved gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Kirkelige fellesråd tilsetter klokkerne, men i dag er det mange steder blitt vanlig med en frivillig klokkertjeneste ved gudstjenestene.