koaksialkabel – Store norske leksikon (original) (raw)

Koaksialkabel, spesiell elektrisk kabeltype med en sentral leder omgitt av en ledende kappe for returstrømmen. Koaksialkabler brukes til sammenkobling av elektroniske komponenter og utstyrsenheter, og innen telekommunikasjon for overføring med høy informasjonskapasitet. For eksempel benyttes koaksialkabler til overføring av TV-signaler og i internett.

Koaksialkabler gir liten utstråling og god skjerming, og egner seg spesielt til overføring av signaler (bærebølge) med høye frekvenser. I mange anvendelser, spesielt i telenettet, blir koaksialkabel nå erstattet av optisk fiberkabel.