koboltglass – Store norske leksikon (original) (raw)

Koboltglass er glass som er farget blått ved at det i smeltet tilstand er blitt tilsatt koboltforbindelser.

Faktaboks

Denne metoden for å farge glass var kjent allerede i antikkens Egypt, Babylon, Hellas og i Romerriket. På 1500-tallet ble metoden oppfunnet på nytt, etter sigende av en saksisk glassblåser, Ch. Schürer. Koboltglasset fikk da stor utbredelse og ble blant annet brukt i kirkevinduer.

I våre dager benyttes koboltglass i prydgjenstander og ved påvisning av kalium ved hjelp av den karakteristiske fiolette flammereaksjonen.