koboltkanon – Store norske leksikon (original) (raw)
En koboltkanon er et apparat som benyttes til stråleterapi, for eksempel i behandling av kreft.
Faktaboks
Uttale
kˈoboltkanon
Beskrivelse
Strålekilden i en koboltkanon er radioaktivt kobolt, 60Co, som oppbevares i en tykkvegget blybeholder med røråpning. Kilden avgir gammastråling med energi på 1,17 og 1,33 MeV.
Anvendelse
Koboltkanoner benyttes fremdeles på verdensbasis, men har til en viss grad blitt erstattet med lineærakseleratorer, som produserer stråling med høyere energi.