kodifikasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Landslova var en lov for hele landet som ble innført av Magnus Lagabøter i 1274. Illustrasjonen øverst til venstre viser Magnus Lagabøter som gir loven til en lagmann.
Kodifikasjon er en lov som samler rettsregler innenfor et omfattende rettsområde. En kodifikasjon som omfatter alle eller mesteparten av de rettsreglene som gjelder i et land, blir ofte kalt en lovbok.
Faktaboks
fra latin codex, av caudex ‘trestamme, skrivetavle av tre’
Det fins ulike typer kodifikasjoner. Noen innskrenker seg stort sett til å samle og ordne tidligere spredte rettsregler. Disse kodifikasjonene kalles konservative. Andre kodifikasjoner innfører ny rett og nye regler i mer betydelig utstrekning. De kalles reformative.
Opp gjennom rettshistorien er det blitt laget flere store kodifikasjoner. Den kanskje mest kjente er den østromerske keiseren Justinians Corpus juris civilis fra 500-tallet evt. Under opplysningstiden og senere ble det laget flere store kodifikasjoner.
Norske lovbøker
Eksempler på lovbøker i eldre norsk rett er:
- landskapslovene, for eksempel Gulatingsloven
- Magnus Lagabøtes landslov og bylov (1274 og 1276)
- Christian 4.s Norske Lov (1604)
- Christian 5.s Norske Lov (1687)
I 1814 grunnlovfestet riksforsamlingen på Eidsvoll at det skulle lages en «almindelig civil og kriminal Lovbog». Prosjektet med Norsk sivillovbok ble ikke realisert, og i forbindelse med grunnlovsreformen ved Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble bestemmelsen tatt ut av Grunnloven.
Utvalg utenlandske kodifikasjoner
Kjente utenlandske kodifikasjoner som har hatt stor innflytelse på lovgivning og rettsutvikling i Europa og annensteds, er:
- den tyske Allgemeines Landrecht für die preussischen Staaten (Allmenn landslov for de prøysiske statene; ferdigstilt 1794)
- den franske Les cinq codes (De fem lovbøkene), hvor særlig Code Civil (1804) har hatt betydning
- den østerrikske Allgemeines Bürgerliches Gesetzbuch (Allmenn borgerlig lovbok, 1811)
- den tyske Bürgerliches Gesetzbuch (Borgerlig lovbok, 1896)
- Schweizerisches Zivilgesetzbuh (Sveitsisk sivillovbok, 1907)
Sverige har en lovbok fra 1734, Sveriges rikes lag, som i nyere tid er blitt planmessig revidert og utbygd under hensyn til tidens behov. Den omfatter, på samme måte som de gamle norske lovbøkene både privatrett, strafferett, prosess og annen offentlig rett.