koloritt – Store norske leksikon (original) (raw)

Pike ved broen, olje på papplate, 62x51,5 cm, malt av Arne Ekeland i 1937. Koloritten i dette maleriet er markert i separate områder, som en slags fasetter som bygger opp form, og fargene er kombinert i kontraster og dissonanser - gult, grønt, blått, oransje og rødt med innslag av rødfiolett.

© Arne Ekeland/Nasjonalmuseet/BONO.

Koloritt er farger som er i et bilde og samspillet mellom dem. Sammen med formgivning og komposisjon bestemmer den maleriets karakter.

Etter fargenes art og det inntrykk de gjør, snakker vi om mørk eller lys, kald eller varm, livlig eller dempet koloritt. Med kolorisme menes den retning innen maleriet som legger hovedvekten på fargen. Kolorist er en kunstner som legger hovedvekt på eller særlig behersker fargevirkningen.