kommunikasjonsprotokoll – Store norske leksikon (original) (raw)
Kommunikasjonsprotokoll er et fastlagt sett av regler for informasjonsutveksling mellom kommuniserende digitale enheter. I prinsippet skal en kommunikasjonsprotokoll sikre at enheter som «snakker sammen» benytter samme «språk» slik at de forstår hverandre. Et eksempel på en kommunikasjonsprotokoll er IP.
Faktaboks
Uttale
kommunikasjˈonsprotokoll
fra engelsk protocol
Også kjent som
protokoll signalering
Det benyttes en form for kommunikasjonsprotokoll i nesten alle sammenhenger der to eller flere enheter utveksler digital informasjon, for eksempel mellom en PC og en skriver, mellom datamaskiner i et nettverk, mellom en mobiltelefon og telenettet og mellom en fjernkontroll og fjernsynsapparatet.
Kommunikasjonsprotokollene er ofte delt i lag slik at hvert lag beskriver spesielle deler av den totale protokollen. De laveste lagene beskriver hvordan datasignalene skal overføres til riktig terminal og sikres mot feil, mens de høyeste lagene beskriver og tolker selve innholdet i meldingene. To viktige systemer av protokoller er OSI og TCP/IP.
I klassisk telefonteknologi nyttes betegnelsen signalering for informasjonutvekslingen som fører til etablering av telefonsamtaler, slik som summetone og ringesignal mot abonnentene og tonesignaler internt i nettet. I moderne telefonnett og ISDN foregår informasjonsformidlingen via et særskilt datanett med egen protokoll som kalles Signaleringsystem nr. 7. I de gamle manuelle telefonsystemene kunne signaleringen til dels skje via egne telegraflinjer.