kongsgård – Store norske leksikon (original) (raw)
Kongsgård, i eldre tid kronens gård, der kongens ombudsmann (sysselmannen, fogden, lensherren) ofte residerte og hvor kongene kunne ta inn på reiser rundt om i landet.
Faktaboks
Fra Olav Kyrres tid oppholdt kongene seg mest i byene, og i de viktigste byene ble kongsgårdene fra slutten av 1100-tallet og utover 1200-tallet bygd ut til borganlegg av stein. I Stavanger og Trondheim gikk bispegårdene ved reformasjonen over til lensherrene og går den dag i dag på folkemunne under navnet kongsgård.