konsentrasjon – psykologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Konsentrasjon er det å være opptatt av, og å kunne samle sanser og tanker om, utførelsen av en oppgave. Konsentrasjonen påvirkes av følelsestilstander, særlig angst, og kan være forstyrret ved mange former for psykiske lidelser, som oppmerksomhetsforstyrrelser.

Faktaboks

Uttale

konsentrasjˈon

Etymologi

til konsentrere

Barns evne til konsentrasjon er som regel mer kortvarig enn voksnes.

Les mer i Store norske leksikon