konurbasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Konurbasjon er to eller flere byer som har vokst mot hverandre og blitt et sammenhengende bebygget område.
Faktaboks
etter engelsk conurbation, av _con_-, og en avledning av latin urbs ‘by’
Konurbasjon kan være monosentral (én dominerende by) eller polysentral (flere jevnstore byer, for eksempel Ruhr-området).