kosmos – Store norske leksikon (original) (raw)

Kosmos brukes om den ordnede verden; verdensaltet og universet til forskjell fra kaos

Faktaboks

Uttale

kˈosmos

Etymologi

fra gresk kosmos 'verden', grunnbetydning 'orden, ornament'

Pytagoras og Empedokles var de som først brukte betegnelsen «kosmos» om verden, idet de tenkte seg den som et ordnet og harmonisk hele, oppstått av det opprinnelige kaos.

I sammensetninger har ordet nå oftest betydningen universet eller verdensrommet.