kraton – Store norske leksikon (original) (raw)

Kraton er en del av den kontinentale jordskorpen som er karakterisert ved stor stabilitet over lang geologisk tid, det vil si mange hundre millioner år uten større påvirkning av fjellkjededannelse eller riftdannelse. Kraton omfatter de prekambriske skjoldområder og de prekambriske plattformer som er dekket av udeformerte sedimenter.