kreol – Store norske leksikon (original) (raw)
Kreol er en betegnelse opprinnelig brukt på 1500-tallet om personer av spansk avstamning på de karibiske øyene. Senere er betegnelsen utvidet til å omfatte etterkommere av spaniere, portugisere og franskmenn både i Karibia og på de amerikanske kontinentene.
Faktaboks
Uttale
kreˈol
engelsk creole, fransk créole, fra spansk criollo
I dagens Latin-Amerika brukes kreol-begrepet på forskjellige måter. En grunnbetydning synes å være om personer av europeisk eller afrikansk opprinnelse, uten urfolksopphav. Blant annet bruker den svarte befolkningen på østkysten av Nicaragua betegnelsen creole om seg selv. Etterkommere av frigitte amerikanske slaver som slo seg ned i Sierra Leone og Liberia, kaller seg også kreoler. Den samme kategorien folkegruppe finnes dessuten på Mauritius. I USA er det særlig de fransktalende cajuns i Louisiana som forbindes med kreol, og derfra kommer betegnelsene kreolmusikk og kreolmat.
Forestillingen om noe «blandet» som hefter ved begrepet kreol, har i antropologisk språkbruk gitt det en ny anvendelse som en generell kategori i analysen av sosiale og etniske nydannelser som følger med den globale «modernisering». Uttrykket kreolisering ble visstnok brukt første gang av den svenske sosialantropologen Ulf Hannerz (1942–), og er senere utdypet av blant andre Thomas Hylland Eriksen (1962–).