krise – Store norske leksikon (original) (raw)
Krise er en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring. Begrepet blir brukt om akutt politisk vanskelighet (regjeringskrise) eller sterk svingning i en persons sinnslikevekt (religiøs krise).
Faktaboks
fra gresk krisis ‘prøvelse, avgjørelse, dom’, til krinein ‘skjelne, utvelge; avgjøre, dømme’; jamfør tysk Krise, fransk crise ( NAOB)
Innenfor historiefaget betegner en krise et skille i historien. Kriser er dyptgripende overgangsperioder i historien der gamle kulturformer går under og nye skapes.