kryolitt – Store norske leksikon (original) (raw)
Kryolitt, et fargeløst til hvitt mineral med liten hardhet. Det krystalliserer monoklint og består av natrium, aluminium og fluor.
Faktaboks
Uttale
kryolˈitt
Forekomst og utvinning
Den eneste større forekomst er ved Ivittuut (Ivigtut), Kitaa på Vest-Grønland, hvor kryolitt, sideritt og flere andre mineraler forekommer i en slags pegmatitt.
Mineralets viktigste bruksområde er som flussmiddel for å senke smeltetemperaturen ved aluminiumproduksjonen, men til dette formål anvendes nå kryolitt som er fremstilt kunstig av fluoritt.
Det har blitt drevet utvinning av mineralet, men driften ved Ivittuut ble innstilt i 1962.
Mineralet er påvist fra Gjerdingen-ekeritten i Nordmarka ved Oslo.
Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Sammensetning | halid |
| Kjemisk formel | Na3AlF6 |
| Hardhet | 2½ |
| Massetetthet | 2,96–2,98 g/cm³ |
| Krystallsystem | monoklint |