kulemølle – Store norske leksikon (original) (raw)
Kulemølle, apparat for pulverisering av sprø materialer som stein og mineraler.
Kulemøllen består av en trommel (beholder), der materialet ligger sammen med kuler av hardt stål, støpejern eller flint. Når trommelen roterer vil kulene bli noe løftet, og falle ned og knuse materialet. Ved sikting blir det som ikke er tilstrekkelig finknust, ført tilbake til trommelen (ofte formet som en lang sylinder, kalt rørmølle).
Kulemøller finnes i alle størrelser fra små laboratoriemøller til de største industrimøller. Istedenfor kuler kan man bruke lange stålstaver i trommelen. Da kalles møllen stavmølle.