kulepenn – Store norske leksikon (original) (raw)

Kulepenn er et skriveredskap hvor spissen har en innretning som ligner en kuleventil. Når kulepennen føres over papiret, ruller kulen mot en pasta av blekk (tørrblekk) fra en beholder i skaftet. Rullingen fører pastaen frem til papiret.

Faktaboks

Også kjent som

Tørrblekkpenn

Kulepennen ble oppfunnet allerede på slutten av 1800-tallet, men ble først tatt i bruk i Storbritannia i 1930-årene, og markedsført i USA fra begynnelsen av 1940-årene. Den har etter hvert blitt veldig populær og har i stor grad erstattet fyllepennen, til dels også blyanten.