kult – Store norske leksikon (original) (raw)

Kult er rituell handling rettet mot det hellige, oftest utført av flere i fellesskap. Handlingen uttrykker ærefrykt, respekt, takknemlighet eller frykt overfor guder eller andre overmenneskelige vesener, for eksempel helgener eller forfedreånder.

Faktaboks

Etymologi

av latin ‘dyrke’

Også kjent som

kultus

Kultiske handlinger kan omfatte lesing eller resitasjon av hellige tekster, sang, dans, hellig måltid eller utføring av forskjellige typer offer eller oppvartning. Til sammen kan slike elementer utgjøre en liturgi, som i den kristne gudstjenesten eller mahayana-buddhistiske ritualer.

Religiøs kult kan finne sted i hjemmet, i friluft, for eksempel ved bestemte steder i naturen som fjell, elver, kilder, grotter, eller i spesielle bygninger som templer eller kirker. Vanligvis er kulten knyttet til bestemte tider (soloppgang, tidsbønner), dager (søndag, sabbat, fullmåne), fester (jul, påske) eller pilegrimsferder (Mekka, Jerusalem, Lourdes, Benares).