kumarin – Store norske leksikon (original) (raw)
Molekylmodell av kumarin. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Rød kuler står for oksygenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Kumarin, kjemisk formel C9H6O2, er en fargeløs, krystallinsk organisk forbindelse med behagelig og særegen lukt som minner om nyslått høy. Kumarin finnes blant annet i kanel og kan være helseskadelig i store mengder.
Faktaboks
etter tupinavnet på tonkabønner
Forekomst
Kumarin finnes i mange planter, blant annet i kanel, gjerne glykosidisk bundet. Stoffet forekommer dermed i matvarer som inneholder kanel, som tyggegummi, bakverk og visse typer te.
Bruk
Anvendes som maskeringsparfyme for deodorisering, som duftforsterkende middel i parfymeindustrien og i fargelasere.
Egenskaper
Stoffet er noe løselig i alkohol, lite løselig i vann, og har smeltepunkt på 67 °C. Kjemisk sett er kumarin laktonet av ortohydroksykanelsyre (kumarinsyre). Det fremstilles teknisk fra salicylaldehyd og eddiksyreanhydrid.
Helseskade
Betydelige mengder kumarin anses som helseskadelig, særlig er leveren utsatt, og myndighetene i mange land anbefaler å begrense det daglige inntaket til 0,1 mg pr kg kroppsvekt. Moderat bruk av kanel vurderes som risikofri, men Mattilsynet angir begrensninger blant annet for små barn.