kupolovn – Store norske leksikon (original) (raw)
Kupolovn, sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap.
Faktaboks
Uttale
kupˈolovn
Konstruksjon
Ovnen står gjerne på søyler, er laget av stålplater og utfôret med ildfast stein og har nedklappbar bunn. Nederst er kupolovnen utstyrt med tappehull for metall og slagg, ovenfor med en utvendig vindboks og luftdyser for innblåsing av forbrenningsluft (blesten) i sjakten. Enkelte kupolovner er også utstyrt med en såkalt forherd for oppsamling av smeltet metall.
Driften
Driften av kupolovner er vanligvis kortvarig. Først chargeres ovnen med et lag av støperikoks (sinders), som antennes. Når kokssengen er blitt glødende, plugges tappehullene og sjakten fylles vekselvis med lag av koks, metallet som skal smeltes, samt kalkstein og eventuelt andre tilslagsmaterialer. Samtidig startes blesten. Chargen smelter etter hvert, og støpejern og slagg flyter ned i kokssengen, hvorfra de kan tappes, periodevis eller kontinuerlig.
Ved avsluttet smelting stanses blesten, ovnsbunnen klappes ned, og gjenværende ovnsinnhold faller ut. Når ovnen er blitt kald, blir fôringen ettersett og reparert, hvoretter kupolovnen igjen er klar til en ny smelting.