kurdisk litteratur – Store norske leksikon (original) (raw)
På kurdisk finnes en rik folkediktning og episk diktning, til dels med røtter tilbake til middelalderen. Et eksempel er eposet Mam u Zin, en vakker og ulykkelig kjærlighetshistorie, nedskrevet første gang på 1600-tallet.
Den første dikteren man kjenner navnet på, er Ahmed Khani (1591–1652), som skrev blant annet lyriske dikt etter klassiske persiske mønstre. Den skriftlige litteraturen bestod lenge utelukkende av lyrikk. På 1800-tallet begynte man så smått å bruke prosa i religiøse tekster, og i løpet av 1900-tallet fikk prosalitteraturen etter hvert større omfang, først i Kaukasus skrevet med kyrillisk skrift, dernest i Irak og Iran, senere også blant kurmanjikurdiske innvandrere til Vest-Europa fra Tyrkia.