landsforvisning – Store norske leksikon (original) (raw)
Landsforvisning ble i eldre tid en meget benyttet straff som i tysk og nordisk rett avløste gammelgermansk fredløshet. Christian 5s Norske Lov av 1687 fastsatte landsforvisning som straff for en rekke forbrytelser, og trykkefrihetsforordningen av 1799 gjorde bruk av landsforvisning for forbrytelser i trykt skrift.
Landsforvisning er i strid med det synspunkt at et land ikke på denne måten skal kunne fri seg for brysomme statsborgere. Straffeloven av 1842 fjernet de tilfeller av landsforvisning som den skrevne lov ennå kjente. Andre enn statsborgere kan bli underkastet utvisning, men dette er ikke straff.