laryngalteorien – Store norske leksikon (original) (raw)
Laryngalteorien er en språkvitenskapelig teori som går ut på at det rekonstruerte indoeuropeiske grunnspråket hadde et antall konsonantfonemer som er forsvunnet i alle de historisk belagte enkeltspråkene unntatt hettittisk.
Faktaboks
Uttale
laryngˈalteorien
av laryngal
Grunnlaget for teorien ble lagt av Ferdinand de Saussure i 1878 (før hettittisk var kjent). Senere mente Hermann Møller og Albert Cuny at de fonemene som Saussure hadde postulert, kunne sammenlignes med laryngalene i semittiske språk, og derfor ble teorien kalt laryngalteorien.
I sin nåværende form er teorien først utarbeidet av Jerzy Kuryłowicz, som viste at det da nylig oppdagede hettittiske språket hadde bevart noen av de fonemene som Saussure hadde rekonstruert på rent teoretisk grunnlag. Laryngalteorien synes å gi gode forklaringer på mange sider ved den indoeuropeiske avlydsvekselen under ordenes bøyning og avledning, men den reiser også problemer.