lavering – Store norske leksikon (original) (raw)
Papir på bord, lavering på papir, 50x65,2 cm., utført av Arne Malmedal 1980.
En lavering er et bilde på papir som er malt med blekk, tusj eller sepia, alternativt vannfarger, som er fortynnet i vann.
Faktaboks
Uttale
lavˈering
fra fransk laver ‘vaske’
Kjennetegn
En lavering består vanligvis av en underliggende tegning som er utført med blyant eller penn, som blir helt eller bare delvis overstrøket med et gjennomsiktig lag blek farge eller utvannet blekk i brunlige toner. Laveringen blir utført med fuktig pensel som resulterer i utvaskete graderinger av samme fargetone uten skarpe grenser. Blyant- og pennetegninger blir lavert for å få frem skygge og dybde. Gradering av fargetonene kan bli oppnådd ved å lavere tegningen flere ganger, lag over lag.
Historikk
Engelske akvarellmalere på 1700-tallet utviklet laveringen som selvstendig medium. På 1800-tallet var det vanlig å lavere tegninger i skissebøker.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Frederick, Frank Forrest (1908). The Wash Method of Handling Water Colour. Peoria, Illinois: The Manual Arts Press
- Koschatzky, Walter (1970). Watercolour. History and Technique. London: Thames & Hudson