lengde – Store norske leksikon (original) (raw)
Lengde er en fysisk størrelse som uttrykker en lineær utstrekning av et fysisk objekt. Lengde og tid regnes som de fundamentale størrelsene som behøves for å beskrive det fysiske rom. I de aller fleste fysiske enhetssystemer inngår lengde som en grunnstørrelse og måleenheten for lengde som en grunnenhet.
Lengde er i videre forstand fellesbetegnelse på en rekke størrelser, som avstand, vei og utstrekning av et legeme. I snevrere betydning betyr lengde utstrekningen av et legeme i en bestemt retning, lengderetningen, til forskjell fra for eksempel høyde som utgjør legemets vertikale utstrekning. Det skilles også mellom lengde og bredde der lengden som regel representerer den retning hvor legemets utstrekning er størst. Alle lengdestørrelser er karakterisert ved at de kan måles med en felles enhet, lengdeenhet. I SI-systemet er enheten for lengde meter.
I henhold til den spesielle relativitetsteorien kan ikke lengde være en konstant størrelse i alle referansesystemer. I et referansesystem der farten er null vil den målte lengden til et objekt bli kortere når det beveger seg i lengderetningen enn når det står i ro. Dette kalles for lorentskontraksjonen (se Lorentztransformasjoner ).