lengdegrad – Store norske leksikon (original) (raw)

Lengdegrad er en meridian (lengdesirkel) som inngår i Jordens koordinatsystem. Lengdegraden spesifiserer øst–vestposisjonen til et punkt på jordoverflaten. Den angis som et vinkelmål som går fra 0° til 180° i østlig eller vestlig retning, regnet fra en utgangsmeridian som kalles nullmeridianen.

Lengdegrad brukes sammen med breddegrad til å fastslå en presis stedsangivelse på Jordens overflate. Lengdegradene øst for nullmeridianen kalles for østlige lengdegrader og blir angitt ved å tilføye en Ø etter koordinaten. Tilsvarende kalles lengdegrader vest for nullmeridianen for vestlige lengdegrader, og blir angitt ved å tilføye en V etter koordinaten.

For mer nøyaktig stedsangivelse er hver grad delt inn i 60 minutter, som skrives 60′ (se bueminutt), som igjen er delt inn i 60 sekunder, som skrives 60″ (se buesekund). Dette koordinatsystemet er vanlig å bruke for landkart og sjøkart. I geografiske informasjonssystemer (GIS) og ved bruk av GPS er det nå blitt vanlig å fremstille fraksjoner av grad som et desimaltall, som da blir omtalt som desimalgrad

Siden hver lengdesirkel går fra Nordpolen til Sydpolen, avhenger avstanden mellom lengdegradene av distansen fra ekvator. Ved ekvator, det vil si ved breddegrad 0, er avstanden mellom to lengdegrader lik 111,3 kilometer (km), som er tilnærmet lik avstanden mellom to breddegrader. Ved 45° N eller S er avstanden 78,9 km, mens den er 0 km ved 90° N eller S (Nordpolen/Sydpolen).