loggia – Store norske leksikon (original) (raw)

Loggia. Rådhuset i Brescia i Lombardia, Palazzo della Loggia, en renessansebygning fra midten av 1500-tallet.

Ukjent/KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Loggia er en bygning eller bygningsdel som er åpen til en eller flere sider, med overdekning båret av søyler. Typen var særlig populær under den italienske renessansen, og da fortrinnsvis som inntrukket parti i en større bygningskropp, med tett vegg på tre sider, og med arkader i forkant.

Faktaboks

Uttale

l_å_dʒa

Etymologi

italiensk, av nylatin ‘løvhytte’