lokomotiv – Store norske leksikon (original) (raw)
«Dovregubben», NSBs største damplokomotiv, ble brukt på Dovrebanen fra slutten av 1930-årene.
Norges raskeste tog, Flytoget, trekkes av av et elektrisk lokomotiv. Toget er på enkelte strekninger oppe i 160 kilometer i timen.
Lokomotiv er et rullende kraftaggregat for fremføring av vogntog på skinner.
Faktaboks
av latin ‘sted’ og ‘den som beveger’
Utviklingen
Det første egentlige lokomotiv ble bygd av engelskmannen Richard Trevithick i 1804, men George Stephenson skapte grunntypen for ettertidens lokomotiver og regnes som lokomotivets oppfinner. Damplokomotiv var dominerende i mange land helt frem til rundt 1950; det siste damplokomotiv ble tatt ut av drift ved NSB i 1971. Disse er avløst av diesellokomotiv og elektrisk lokomotiv.
Dieselelektrisk drift ble forsøkt i Tyskland og Sveits i 1910 og slo i 1930-årene helt gjennom ved jernbanene i USA. I 1879 presenterte tyskeren Werner von Siemens et elektrisk lokomotiv på en utstilling i Berlin, og hans modell fikk interessen opp for elektrisk drift. I Norge bygde jernbanevognfabrikken Skabo det første elektriske lokomotiv i 1896.
I 1907 ble den privateide Thamshavnbanen elektrifisert. Den første statsbanen (Oslo–Drammen) ble elektrifisert i 1922. De fleste hovedlinjer i Norge er elektrifisert, med unntak av Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen, som bruker dieselelektriske lokomotiver.
Les mer i Store norske leksikon
Norsk dieselekspresstog fra 1954. Tog som dette skulle avløse damptogene, men ble selv utrangert til fordel for elektriske tog i 1970.