lysekthet – Store norske leksikon (original) (raw)
Lysekthet er evnen et fargestoff har til å bevare sin farge når det utsettes for lys, spesielt sollys. Dårlig lysekthet viser seg ofte som en bleking (falming) av fargede tekstiler, tapeter, plastartikler, malingstrøk og lignende.
Akselerert prøving på lysektheten skjer gjerne i et fadeometer, der lyskilden er en lysbuelampe eller en xenon-høytrykkslampe med lys som ligner sollyset i sammensetning.