mørtel – Store norske leksikon (original) (raw)

Mørtel, en blanding av bindemidler, tilslagsmaterialer og væske (vanligvis vann) som er lett formbar i fersk tilstand, men går over til et fast materiale etter hvert som bindemiddelet herder. Mørtel brukes ved muring av stein og blokk, ved puss- og overflatearbeider, som feste- og fugemasse for keramisk flis og som reparasjonsmasse for betong- og murkonstruksjoner. Egenskapene i fersk og herdet tilstand kan variere innenfor vide grenser, avhengig av sammensetning og blandemetode.

Faktaboks

Etymologi

av tysk, fra latin

Mørtel ble tidligere som regel blandet på arbeidsplassen, nå brukes i stadig større grad fabrikkfremstilt tørrmørtel som kun tilsettes vann på arbeidsplassen. Dette gir et sikrere resultat.

Sammensetning

Som tilslagsmaterialer brukes hovedsakelig sand og knust stein, mens sement, mursement og kalsiumhydroksid (tørrlesket kalk) er mest brukte bindemidler. Ofte tilsettes spesielle hjelpestoffer, blant annet forskjellige plasttyper (polyvinylacetat, akryl, epoksy), som forbedrer mørtelens egenskaper (bearbeidbarhet, heftegenskaper, vanntetthet osv.) eller pigmentstoffer som endrer utseendet.

Tidligere var rene kalkmørtler enerådende. I dagens mur- og pussmørtler er bindemiddelet sement, ofte i blanding med en viss del kalk eller mursement. Innblanding av kalk gir en smidigere mørtel å arbeide med, men reduserer fasthet, stivhet og tetthet etter herding. Mørtel med høyt kalkinnhold (over 50 vektprosent av bindemiddelmengden) brukes vesentlig til innvendige arbeider eller spesielle rehabiliteringsarbeider. Rene kalkmørtler med hydraulisk kalk som bindemiddel brukes i økende grad ved utbedring av pussede overflater. Tilslagsmengden ligger gjerne i området 300–800 kg tilslag per 100 kg bindemiddel. Økt tilslagsmengde gir redusert fasthet, men også redusert fare for rissdannelse ved herdningssvinn. Tilslagets kornfordeling har også stor innvirkning på mørtelkvaliteten, både i fersk og herdet tilstand.

Typer

Murmørtler inndeles etter Norsk Standard (NS 3120) i fire klasser avhengig av fasthetsegenskapene. Klasse A betegner de sterkeste kvalitetene og D de svakeste. Mørtelsammensetningen angis etter vektforholdet mellom bindemiddel og tilslag.

Et eksempel på mørtelbeskrivelse kan være: Murmørtel – klasse B – KC 35/65/520. Dette vil si at mørtelen skal oppfylle fasthetskravene i klasse B. KC forteller at det skal benyttes både kalk (K) og sement (C) som bindemiddel, og per 100 kg bindemiddel skal det være 35 kg kalk og 65 kg sement. Det siste tallet angir mengden tilslag (520 kg) per 100 kg bindemiddel.

Etter den europeiske standarden NS-EN 998-2:2003 kan trykkfasthetsklassen for herdnet mørtel angis med en M etterfulgt av den trykkfasthetsklassen i N/mm2 som tilfredsstilles, for eksempel som M 10.

Trykkfasthetskrav og vanlig sammensetning for mørtelklassene A–D

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer