magenta – Store norske leksikon (original) (raw)
Magenta er en blårød fargetone. Den er blant de fargetonene som ikke finnes i sollysets spektrum, og som i fargemåling har komplementær bølgelengde λc.
Faktaboks
oppkalt etter slaget ved Magenta i Italia
Magenta anvendt som primærfarge i subtraktiv fargeblanding, slik som i CMYK-modellen, er mer umettet enn de typiske purpurfargene (for eksempel kardinalpurpur).
I norsk fargevokabular er magenta først og fremst en teknisk betegnelse for en av de tre fargetonene som ligger til grunn for trefargetrykk og fargefilm (gul, cyan, magenta). I kjemien brukes magenta som betegnelse for fargestoffet fuksin.